Bakteriologi

mikroorganismer

Historikk

Bakteriens celle går tilbake til Robert Hokk som 1665 oppdaget cellestruktur i en flaskekork. Ordet celle betyr egentlig, hult rom”. Celle kjerne ble oppdaget av Robert Brown i 1831.

mikro7

Slik ser oppbygning av plante og dyreceller

De organismer som vi i dag regnes som bakteriene, varier i størrelse. Noen kan vi knapt se i et vanlig mikroskop. Skal man studere dem må brukes elektronmikroskopet. De gir så store forstørrelser at vi kan se de fine strukturer av en celle også.

Bakterienes cellestruktur

Bakterier er encellede organismer. Som alle andre celler består de av cytoplasma, som er omgitt med cellemembran. Men i motsetning til animaliske (dyreceller) har bakterieceller en stiv og fast cellevegg utenpå cellemembran. I en eukaryot celler (dyre og plante) kalles cellesaften protoplasma. Den består av cytoplasma og nukleoplasma. Nukleoplasm ligger innefor cellekjerne og kalles cellekjerne. I prokaryotene er det ingen kjernemembran, men nukleoplasma danner allikevel klart definert område av cellen, som blant annet inneholder syren DNA og RNA og spesielle

Enzymer. Derfor kan man si at det er kjerne som vi kaller nucleoid (som betyr kjerneliknende)

De små delene i bakterien kalles organeller.

Bakterienes vekst

Med bakterienes vekst tenker vi først og fremst på bakteriens evne til å formere seg (multiplikasjon).

Bakterier formerer seg ved todeling. Delingen begynner ved at bakterien vokser noe. Deretter bukter celleveggen seg inn i bakterielegemet og snører det av i to like datterceller.

Under gunstige forhold foregåre celledeling meget raskt. Den kan gjenta seg hver halv time eller så raskt som hvert 10 minutter. I forhold til andre organismer er det fantastisk formeringsevne. Den raske formatering benyttes i bakteriologiske diagnostikken, når vi dyrker bakterier på faste eller flyttende medier.

Det kan virke meget forvirrende når vi tenker hvor fort de kan formere seg i forhold til andre organismer.

Balansen i naturen må eksistere. Bakteriens vekst kan foregå kun i enkelte perioder siden næringsstoffer blir oppbrukt og forminger stanser. I dette økologiske systemet er det også en kamp

For tilværelsen mellom forskjellige mikroorganismene. Hvis de virker negativt på hverandre, kalles det antibiose (anti- mot, bios- liv). Virker bakterier positivt på hverandre kalles dette symbiose.

Bakterier av mange slag

Ordet bakterier er ofte tolket som noe farlig og nesten alltid forbinder vi det med sykdommer.

mikro1

Men det er ikke riktig det finnes bakterier av alle slag. Bakterie som er meget nyttige og som vi har til og med i vår kropp. En å få del av bakterier er patogene, det vil si at de gir sykdommer.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 2.5 License.